Tantene i hagen





Tantene koser seg med kaffe i hagen.... En drøm av en hage med syriner, roser, epletrær, jordbær, rips og solbær, - jeg glemmer den aldri! Det er kanskje denne hagen som er mitt store ideal og ønskemål i min egen hage..... det var antageligvis på denne benken her min interesse for hage og det estetiske ble vekket!

Gamlemor Marie eller Moramora som hun ble kalt (min tippoldemor), og hennes to døtre; tante Martha og tante Olga (egentlig tantene til min bestefar, men de ble tanter for tre generasjoner med barn i familien + for en del nabobarn.)

Kanskje fordi de aldri ble gift og fikk egne barn, Martha jobbet i Frelsesarméen i Oslo, mens tante Olga ble boende i huset i undergangsbakken til sin død...


Jeg husker godt at de to gamle tantene kom innom med jordbær til oss, når de skulle gå ned til meieriet for å fryse ned overskuddet fra bærhøsten.

  



Jeg har litt dilla på slektsgransking for tida, og med den interessen kommer også ønsket om å finne bilder av personene jeg finner detaljer om.... Derfor har jeg gått løs på gamle familiealbum og scannet dem. På den måten kan flere i familien få ta del i dem, vi kan bevare bildene for ettertiden og vi kan sikre oss at i alle fall en del av den viten som den eldre generasjonen sitter inne med ikke går tapt. Tenk bare på alle de bildene som ligger i skuffer og skap rundt omkring, eller kanskje bilder dere har arvet som hang på veggen i et bestemorhjem, - og så oppdager dere en dag at dere har glemt hvem personene var! Krise!
Det er viktig familiehistorie, som man bør ta vare på, det må jo også være viktig for å dokumentere den norske kulturen.... Det synes nå jeg i alle fall.

Så nå har jeg brukt en del timer på å scanne bilder etter både min fars og min mors familie. Mamma har jeg fortsatt her til å svare på mine spørsmål om hvem de forskjellige er og til å fortelle historier hun husker om dem. Men min kjære pappa døde for ca 1 1/2 år siden, så han er det for sent å spørre. Heldigvis lever hans to eldre søstre, så jeg skal prøve å fritte ut dem i steden. Den ene av dem bor i Canada, så henne har jeg bare kontakt med pr e-post, men hun er en ivrig slektsgransker og ble kjempeglad da jeg sendte henne de gamle bildene. Nå har hun sendt meg biter av familie historien vår som hun har skrevet ned, og i tillegg har hun lovet meg å scanne de bildene hun har liggende... Gjett om jeg ble glad!

Den andre tanta mi bor noen mil i fra meg, men ikke lenger borte enn at det skal gå an å ta en tur og spørre henne ut. Hun er også en ivrig slektsgransker, og de to søstrene som nærmer seg 80 år husker mange morsomme men også vanskelige ting som har skjedd i familien.







Her har tantene og moramora fått besøk av en for meg ukjent dame.

   








Solstad het huset som min oldefar bygde til sin mor og søstre på et hjørne av småbruket sitt. På bildet her er huset nybygd, og hagen er ikke beplantet enda... Jeg tror det er tante Olga og moramora vi ser foran huset.

Da tantene var døde på 1970  tallet en gang, ble huset revet og hagen jevnet med jorden fordi vegen skulle utvides!